Angkor : by/hovedstad

” However much we conquer and subdue the Earth and nature, it persists in conquering and subduing us back”.

This project is a personal illustrated reflection on the power and spirit discovered in the temples of Angkor, found in the jungles of Cambodia.

A symbiosis of grand architecture and surrounding jungle exploring a powerful and spiritual place on Earth. The soul centre of worship in South-East Asia from 800 b.c. and five hundred years on.

” Everywhere around you, you see nature in its dual role of destroyer and consoler; strangling on the one hand, and healing on the other; no sooner splitting the carved stones asunder than she dresses their wounds with cool, velvety mosses, and binds them with her most delicate tendrils; a conflict of moods so contradictory and feminine as to prove once more if proof were needed how well “dame” Nature merits her feminine title. So the temple is held in a stranglehold of trees. Stone and wood clasp each other in grim hostility; yet all is silent, without any visible movement to indicate their struggle as if they were wrestlers suddenly petrified, struck motionless in the middle of a fight, the rounds in this battle were not measured in minutes, but by centuries.”

“ Alt I vår tilværelse er I stadig forandring. Intet er varig, alt opptsår, består og går til grunne.
Av det som går til grunne, oppstår noe nytt igjen, og slik vil det alltid være”.

Buddha 640 b.c.

Gjennom fotografiene jeg har lage på mine tre reiser til Angkor, ønsker jeg å formidle den storheten og kraften jeg kjenner i de imponerende byggverkene, og kontrasten/ symbiosen mellom arkitektur- det menneskeskapte, og jungel- det organiske.

I stillheten og åndeligheten som finnes i templene, har jeg utforsket denne følelsen videre, i form av dette som en del av en større helhet, satt innenfor en bilderamme. En konsentrert form for hengiven tilbedelse.
I Khmerkulturen kommer denne sterke hengivenheten fram i form av imponerende arkitektur: Templer som ble bygget til ære for gudene.

Der templene og jungelen møter hverandre betingelsesløst, åpenbares det rom med en enorm kraft. Jeg føler en personlig og hengiven tilnærming til disse rommene, og til sammenhengen mellom det åndelige og det organiske. Byggverkene og det organiske utgjør en symbiose der de utfordrer hverandre, støtter hverandre opp og utfyller hverandre med en slik nerve at det ikke kan unngå å prege den som er tilstede. Rommene er ikke nødvendigvis begrenset av fire vegger, men skapes like mye av den tette urskogen eller tilstedeværelse av religiøs tilbedelse.

”Mennesket har alltid søkt mot noe større enn seg selv for å finne mening i hverdagen”.

Symbiosen og kraften mellom arkitektur og jungel forsterkes videre ved å blande flere fotografiske teknikker. Motsetningene mellom det tradisjonelle fotografiet i panorama, og bilder som er trykket for hånd på akvarellpapir, skal gi assosiasjoner til den kontrastfylte opplevelsen møtet med Angkor er.
Denne organiske trykkmetoden går ut på å lage polaroider med et storformatskamera, for så å trykke de på en spesiell type våt akvarellpapir. Videre har jeg brukt hånd og fingertrykk, spytt og varme til å overføre bildene med en bestemt tid.
Det er viktig for meg at bildene får `leve` sitt egne liv og utvikle seg gjennom denne organiske prosessen. Dette gjør a hvert bilde får sitt unike særpreg.

Panorama-motivene blir ofte skissert med blyant og papir etter mine befaringer i templene. Jeg reiser så tilbake i forskjellige type lys og stemninger for å fotografere. Ved å visualisere motivene på forhånd, blir komposisjonene ofte mer gjennomtenkt og klare, enn hvis det var type `point and shoot` teknikken.

Jeg har blitt veldig glad i dette store panoramaformatet i løpet av de siste åtte årene. Det er en veldig naturlig og tiltalende måte for meg å se verden på, samtidig som det utforder meg og min egen utvikling på en måte som ingen andre formater gjør.

Alle bygningene i Angkor er religiøse monumenter, og spredd utover et område på mer enn 400 kv.km. Det er kjent som verdens største tempeloråde.
Angkor har stått under Unesco World Heritage List fra 1992.

Gjennom århundrene fikk jungelen fritt vokse seg inn i helligdommene, helt til den franske naturforskeren Henri Mouhot, `gjenoppdaget` stedet i 1874. I denne perioden startet gjenoppbygging og konservering av de mange templene i området.

Historien om Angkor startet med kongedømme Funan i år 200.
Området lå på hovedveien for hindu pilegrimer, som reiste mellom India og Kina. Omfanget av templene som etter hvert ble bygget av Khmer-folket dekket et området som inkluderte deler av Thailand, Laos og hele Kambodsja.
Deler av Angkor ble bygget for å bringe det guddommelige nærmere folket, samt forsterke herskernes egen guddommelighet. De religiøse byggverkene var ofte en mikrokosmisk sammensetning av Hindu-universet.

Byggingen av de første ur-templene startet allerede rundt år 600 og det var her Khmer-folket begynte å hedre sine guder, med sterk påvirkning av sine omgivelser: den urgamle jungelen. Hengivne pilegrimer hugget inn relieffer av sine guder, hovedsakelig Shiva og Vishnu, på stein i og rundt elven. Ved fjellet Kulen, var jungelen det viktigste åndelige senteret, flere hundre år før Angkor ble grunnlagt. Bare fem cm. under overflaten ligger de tusen lingaene hugget i sandsten. Religiøse bilder av Vishnu og guden Shiva dekker store områder i elven. Disse velsigner vannet som renner over og skal fertilisere de enorme rismarkene nedenfor.

Shiva, den høyeste guden i Hinduismen, ble representert med lingam statuer eller fallos symboler. Lingaen ( det mannlige), står på en platform, kalt yoni ( det kvinnelige), og symboliserer fertilitet. Lingaen er representert i nesten alle templene, og er det sterkeste symbolet på urkraft og balanse, mellom femininitet og maskulinitet i Khmerarkitekturen.

Mellom det åttende og trettende århundre, ble Angkor-Sør øst Asias hovedstad. Khmer-riket og dets herskere var kraftig inspirert av hinduismen fram til det 12. århundre. Etter dette var det mahayana buddhisme som regjerte fram til rikets undergang på 100 tallet. Rommene i templene består derfor av arkitektur inspirert av både hinduisme og buddhisme. Grunnen til rikets undergang er i dag fortsatt ukjent.